http://www.leksikon.org/art.php?n=90
sykt at det gikk
mandag 1. oktober 2007
Kvinnesyyyn
KvinnesynPlaton gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn her, da hans syn på det biologiske- og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Platon synes at de biologiske ulikhetene var irrelevante når det kommer til spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet.Slik ble Platon sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, og det betydde at enhver person kunne innta en stilling som eksempelvis jurist, bare så lenge man er kvalisert til det. Dette skapte selvsagt en del reaksjoner i datidens Athen, da han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn av kvinner i hans samfunn.Det finnes også kritikk av Platon i dette tilfelle, da han fryktet den kvinnelige kraften i å få barn og forming av slekt. Dette ville sette det private livet fremfor det offentlige, og slikt hører ikke hjemme i et idéalsamfunn (egoisme.)
http://www.althelse.com/default.asp?artid=838
http://www.althelse.com/default.asp?artid=838
dokument P kvinnesyn
Platons syn på kvinner:
”De skal våke over borgerne i fellesskap enten de er i byen eller er i krig. De skal vokte sammen og jage sammen som hunder, og alltid i alle ting, så langt de klarer det, skal kvinnene gjøre det samme som mennene. Og når de gjør det, gjør de det riktig, og de krenker ikke, men besvarer det naturlige forholdet mellom kjønnene. ( Emblet, Hetland, Libæk, Stenersen, Sveen og Aastad, 2000, s. 59) ” Platon vektlegger i liten grad de biologiske forskjellene mellom mann og kvinne, og oppfatter både intellektuelle evner og praktiske anlegg som uavhengig av disse ulikheter. Dermed gjør han seg som talsmann for likestilling mellom kjønnene. Platon mente også at teoretisk sett så kunne kvinner bli filosofer. ( Leer – Salvesen, Hølen, Eidhamar, 2001, s. 284)
Som tidligere nevnt var Aristoteles Platons viktigste elev. Bildet, ”Skolen i Athen” av Rafael, symboliserer den viktigste forskjellen på de to ulike filosofene. Midt i bildet kan en se
Platon og Aristoteles som snakker sammen slik man ser for seg at lærde diskusjoner foregikk i det gamle Hellas. Platon (idealisten) peker oppover, mot idéverdenen som han mente fantes, mens Aristoteles (realisten) peker nedover, mot det han mente er utgangspunktet for all naturvitenskap. ( Kirkebøe, 2001)
http://www.google.no/search?hl=no&q=Platon+kvinnesyn&meta= (Ned til nr 3)
”De skal våke over borgerne i fellesskap enten de er i byen eller er i krig. De skal vokte sammen og jage sammen som hunder, og alltid i alle ting, så langt de klarer det, skal kvinnene gjøre det samme som mennene. Og når de gjør det, gjør de det riktig, og de krenker ikke, men besvarer det naturlige forholdet mellom kjønnene. ( Emblet, Hetland, Libæk, Stenersen, Sveen og Aastad, 2000, s. 59) ” Platon vektlegger i liten grad de biologiske forskjellene mellom mann og kvinne, og oppfatter både intellektuelle evner og praktiske anlegg som uavhengig av disse ulikheter. Dermed gjør han seg som talsmann for likestilling mellom kjønnene. Platon mente også at teoretisk sett så kunne kvinner bli filosofer. ( Leer – Salvesen, Hølen, Eidhamar, 2001, s. 284)
Som tidligere nevnt var Aristoteles Platons viktigste elev. Bildet, ”Skolen i Athen” av Rafael, symboliserer den viktigste forskjellen på de to ulike filosofene. Midt i bildet kan en se
Platon og Aristoteles som snakker sammen slik man ser for seg at lærde diskusjoner foregikk i det gamle Hellas. Platon (idealisten) peker oppover, mot idéverdenen som han mente fantes, mens Aristoteles (realisten) peker nedover, mot det han mente er utgangspunktet for all naturvitenskap. ( Kirkebøe, 2001)
http://www.google.no/search?hl=no&q=Platon+kvinnesyn&meta= (Ned til nr 3)
VG skole
Staten
Platons huleliknelse finner vi i dialogen «Staten». I denne dialogen gir Platon også et bilde av "idealstaten", eller det vi kaller en utopisk stat (en stat som ikke finnes). Platon mener staten bør styres av filosofene. Når han skal begrunne dette, tar han utgangspunkt i hvordan mennesket er bygd opp. Ifølge Platon består menneskekroppen av tre deler, nemlig hode, bryst og underliv. Til hver av delene svarer det en sjelsevne. Til hodet hører «fornuften», til brystet «viljen» og til underlivet «begjæret». Til hver av sjelsevnene hører det også et ideal eller en "dyd". Fornuften bør strebe etter visdom og viljen etter mot, mens begjæret bør tøyles slik at vi kan vise måtehold. Først når menneskets tre deler virker sammen som en enhet, får vi et harmonisk og rettskaffent menneske.
Nå tenker Platon seg en stat som er bygd opp på nøyaktig samme måte som det tredelte mennesket. På samme måte som kroppen har hode, bryst og underliv, har staten herskere, voktere og næringsdrivende, for eksempel bønder. Mens et sunt og harmonisk menneske viser balanse og måtehold, er en "rettferdig" stat preget av at hver og en kjenner sin plass i helheten.
Som overalt ellers i Platons filosofi er også hans politiske filosofi preget av rasjonalisme. For at en stat skal være god, må den styres av fornuften. Akkurat som hodet styrer kroppen, må filosofene styre samfunnet. Hvert ledd i staten er preget av de samme evner og dyder som de tilsvarende delene hos mennesket.
Platons idealstat kan minne om det gamle indiske kastevesenet, der hver og en har sin bestemte oppgave til beste for helheten. Fra gammelt av - også før Platons tid - har det indiske kastevesenet hatt en liknende tredeling mellom den styrende kasten (prestekasten), krigerkasten og de næringsdrivende kastene. I dag ville vi kanskje kalle Platons stat totalitær. Men det er verdt å merke seg at han mente kvinner kunne styre like godt som menn. Grunnen er at det nettopp er i kraft av sin fornuft at de herskende har rett til å styre. Han mente kvinner har nøyaktig de samme muligheter til å utvikle sin fornuft som menn, hvis de bare får den samme opplæring og slipper barnepass og husarbeid. I Platons idealstat er herskerne og vokterne fratatt retten til familie og privat eiendom. Oppdragelsen av barna er for viktig til at den kan overlates til den enkelte, og bør derfor være statens ansvar. (Platon var den første filosof som tok til orde for en offentlig utbygging av barnehager og heldagsskole.)
Etter å ha opplevd en rekke alvorlige, politiske skuffelser skrev Platon dialogen «Lovene». Her beskriver han en stat styrt av lover som den nest beste statsformen. Nå gjeninnfører han både privat eiendomsrett og rett til familieliv for de øverste lag. På denne måten blir kvinnenes frihet igjen innskrenket. Men han sier samtidig at en stat som ikke gir kvinnene utdanning og opplæring, er som et menneske som bare trener sin høyre arm.
http://www.vgskole.net/teachers/norsk/ressurser/diverse/platon.php
Platons huleliknelse finner vi i dialogen «Staten». I denne dialogen gir Platon også et bilde av "idealstaten", eller det vi kaller en utopisk stat (en stat som ikke finnes). Platon mener staten bør styres av filosofene. Når han skal begrunne dette, tar han utgangspunkt i hvordan mennesket er bygd opp. Ifølge Platon består menneskekroppen av tre deler, nemlig hode, bryst og underliv. Til hver av delene svarer det en sjelsevne. Til hodet hører «fornuften», til brystet «viljen» og til underlivet «begjæret». Til hver av sjelsevnene hører det også et ideal eller en "dyd". Fornuften bør strebe etter visdom og viljen etter mot, mens begjæret bør tøyles slik at vi kan vise måtehold. Først når menneskets tre deler virker sammen som en enhet, får vi et harmonisk og rettskaffent menneske.
Nå tenker Platon seg en stat som er bygd opp på nøyaktig samme måte som det tredelte mennesket. På samme måte som kroppen har hode, bryst og underliv, har staten herskere, voktere og næringsdrivende, for eksempel bønder. Mens et sunt og harmonisk menneske viser balanse og måtehold, er en "rettferdig" stat preget av at hver og en kjenner sin plass i helheten.
Som overalt ellers i Platons filosofi er også hans politiske filosofi preget av rasjonalisme. For at en stat skal være god, må den styres av fornuften. Akkurat som hodet styrer kroppen, må filosofene styre samfunnet. Hvert ledd i staten er preget av de samme evner og dyder som de tilsvarende delene hos mennesket.
Platons idealstat kan minne om det gamle indiske kastevesenet, der hver og en har sin bestemte oppgave til beste for helheten. Fra gammelt av - også før Platons tid - har det indiske kastevesenet hatt en liknende tredeling mellom den styrende kasten (prestekasten), krigerkasten og de næringsdrivende kastene. I dag ville vi kanskje kalle Platons stat totalitær. Men det er verdt å merke seg at han mente kvinner kunne styre like godt som menn. Grunnen er at det nettopp er i kraft av sin fornuft at de herskende har rett til å styre. Han mente kvinner har nøyaktig de samme muligheter til å utvikle sin fornuft som menn, hvis de bare får den samme opplæring og slipper barnepass og husarbeid. I Platons idealstat er herskerne og vokterne fratatt retten til familie og privat eiendom. Oppdragelsen av barna er for viktig til at den kan overlates til den enkelte, og bør derfor være statens ansvar. (Platon var den første filosof som tok til orde for en offentlig utbygging av barnehager og heldagsskole.)
Etter å ha opplevd en rekke alvorlige, politiske skuffelser skrev Platon dialogen «Lovene». Her beskriver han en stat styrt av lover som den nest beste statsformen. Nå gjeninnfører han både privat eiendomsrett og rett til familieliv for de øverste lag. På denne måten blir kvinnenes frihet igjen innskrenket. Men han sier samtidig at en stat som ikke gir kvinnene utdanning og opplæring, er som et menneske som bare trener sin høyre arm.
http://www.vgskole.net/teachers/norsk/ressurser/diverse/platon.php
Wikipedia Kvinnesyn
Kvinnesyn
Platon gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn her, da hans syn på det biologiske- og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Platon synes at de biologiske ulikhetene var irrelevante når det kommer til spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet.
Slik kan Platon bli sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, og det betydde at enhver person kunne innta en stilling som eksempelvis jurist, så lenge man er kvalifisert til det. Dette skapte selvsagt en del reaksjoner i datidens Athen, fordi han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i hans samfunn.
Det finnes også kritikk av Platon i dette tilfellet, da han fryktet den kvinnelige kraften i å få barn og forming av slekt. Dette ville sette det private livet fremfor det offentlige, og slikt hører ikke hjemme i et idéalsamfunn (egoisme)
http://no.wikipedia.org/wiki/Platon
Platon gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn her, da hans syn på det biologiske- og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Platon synes at de biologiske ulikhetene var irrelevante når det kommer til spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet.
Slik kan Platon bli sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, og det betydde at enhver person kunne innta en stilling som eksempelvis jurist, så lenge man er kvalifisert til det. Dette skapte selvsagt en del reaksjoner i datidens Athen, fordi han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i hans samfunn.
Det finnes også kritikk av Platon i dette tilfellet, da han fryktet den kvinnelige kraften i å få barn og forming av slekt. Dette ville sette det private livet fremfor det offentlige, og slikt hører ikke hjemme i et idéalsamfunn (egoisme)
http://no.wikipedia.org/wiki/Platon
Abonner på:
Innlegg (Atom)